Naturlig Ung

Vosne damer, fortsatt i sin beste alder

De fleste nordmenn pensjonerer seg i dag før fylte 70 år. Samtidig lever vi lenger, og den ikke yrkesaktive delen av nordmenns liv blir lenger. God pensjonisttilværelse krever god helse, eller i det minste at kroppen vedlikeholdes etter arbeidslutt. Friluftsaktivitet er en av flere måter å trene opp kondisjon, styrke og bevegelse. Noen pensjonister bringer med seg et etablert forhold til friluftsaktivitet. Gjennom store deler av livet har disse benyttet naturen til arbeid, rekreasjon, trening eller kanskje til jakt og fiske. Opphold og bevegelse utendørs er en naturlig måte å ta vare på helsen både fysisk og mentalt. Sunne vaner er en god investering til holde kroppen Naturlig Ung.

For den som trer ut av arbeidslivet det viktig å fylle dagene med aktiviteter som skaper ny trivsel og gir positive opplevelser. Fritidstilbud som har sosialt fellesskap og aktivitet i naturen som mål bidrar til å skape trivsel og samtidig styrke helsen. Enkel trening i frisk luft er anerkjent god medisin, ikke bare for kroppen, men også for hodet. Lenge har helsepersonell pekt på at friluftsaktivitet bidrar til å skjerpe sansene våre og til å redusere stress.

Med kondisjon til ork og glede

Det å føle seg i god fysisk form og kjenne at kroppen svarer JA når motbakken skal overvinnes, er både til hjelp for helsen og til glede for humøret. God kondisjon er ikke bare noe unge idrettsfolk kan trene opp, men også godt voksne. Fysisk aktivitet er godt for kroppen, og det er god hjertehelse å bli andpusten. Det er ikke farlig å bli svett iblant. Utfordringene ved økt alder er flere, men det å vedlikeholde og trene utholdenhet og styrke gir mange helsegevinster som i sin tur hever livskvaliteten. Passivitet drar ofte med seg bivirkninger som ensomhet, depresjon, økt vekt, redusert bevegelighet og begrensninger på hva man klarer og orker. God kondisjon er ofte nøkkelen til å orke mer.

Med styrke til å tåle et trøkk

Aldersrelaterte helseutfordringer; slitasjeskader på skjelett, muskler og organer vil ramme flere av oss når vi lever lenger. Noen vil også oppleve tap av yrkesstolthet og selvfølelse etter arbeidsslutt. Når bekymringer, sorg og motløshet sliter på helsa, er det godt å ha et sosialt nettverk å støtte seg på. Det er også fornuftig å være fysisk aktiv slik at kroppen er rustet til å møte motgang.

Muskler kan trenes og styrke utvikles gjennom hele livet. Ingen uten mange års grunnlag kan riktignok forvente å bli like sprek som Erik i en alder av 80. Det bør heller ikke være målet, men mange kan bli overraskende sterke selv langt opp i pensjonsalderen. Det forutsetter lystbetont, riktig og regelmessig trening over tid. Muskeltap er en naturlig konsekvens av økt alder, så styrketrening er viktig for å unngå redusert livskvalitet. Norske leger hevder at eldre har større effekt av styrketrening enn de som er unge. Store muskler er i seg selv ingen åpenbar fordel, men det å bevare naturlig styrke i rygg, mage, armer og ben når kroppen blir eldre gjør livet enklere, og man unngår begrensninger av fysisk utfoldelse. Styrke er viktig for å avlaste skjelett, ledd, sener og for å stimulere godt blodomløp og hindre kognitiv svikt.

Om å bevege seg hvor man vil

Det aller første et menneske lærer er å bevege seg. Noen bevegelser er naturlige reaksjoner på medfødte sanser. Andre bevegelser lærer vi allerede i barsel, og noen bevegelser trenes og læres gjennom systematisk øvelse senere i livet. Våre sanser kommuniserer gjennom nervebaner ut til kroppens muskler, og bevegelsesferdigheter memoreres og lagres. Hjernen bearbeider informasjon slik at vi helt ubevisst og automatisk gjør tillærte kroppslige bevegelser.  Dette er bevegelsesevne eller motorikk, og motorikk er handling.

Uten å reflektere over det tar friske mennesker sin bevegelsesevne som en selvfølge. Om vi ser rundt oss, oppdager vi allikevel fort at ikke alle har denne evnen intakt. Årsakene kan være flere, muskelsykdom, hjerneskade, skjelettskade, inaktivitet eller alderdom. Vår motorikk må trenes for å utvikles, og den må trenes for å vedlikeholdes. De senere årene har norske helsemyndigheter blitt mer bevisst på forebygging av bevegelsessvikt. Opprettelsen av frisklivssentraler og innføring av «grønn resept» er eksempler på dette. Det er viktig å bli bevisst på og forstå at vår bevegelsesevne er av aller største betydning for vår egen livskvalitet og våre muligheter til å delta i aktiviteter sammen med andre. Bevaring av borgernes evne til å bevege seg uten besvær er god samfunnsøkonomi, en brukket lårhals er tøft for den det rammer, og koster samfunnet fort 150 000 kroner.

Naturopplevelse mot stress

Det kan synes åpenbart at et aktivt friluftsliv kan ha positiv effekt på kondisjon, styrke og bevegelse, men i behandling av høyt blodtrykk og diabetes II så har «grønn resept» blitt benyttet i mer enn ti år. Såkalt frilufts terapi er i ferd med å bli en anerkjent behandlingsform innenfor psykisk helsevern. Stress, depresjon og ensomhet har lenge vært tabubelagt, men i dagens samfunn er åpenheten større og oppmerksomheten bedre. Behandlingsmetodene har i de siste årene beveget seg bort fra bruk av tunge medisiner mot mer fysisk og sosial trening. Naturopplevelser oppleves som meningsfulle, og har vist seg å ha positive effekter på vår mentale helse.

Aldersrelaterte helseutfordringer; slitasjeskader på skjelett, muskler og organer vil ramme flere av oss når vi lever lenger. Noen vil også oppleve tap av yrkesstolthet og selvfølelse etter arbeidsslutt. Når bekymringer, sorg og motløshet sliter på helsa, er det godt å ha et sosialt nettverk å støtte seg på. Det er også fornuftig å være fysisk aktiv slik at kroppen er rustet til å møte motgang.

%d bloggere like this: