Modum Nord

Med Modum Nord tenker vi her på området mellom Tyrifjorden og Snarumselva fra Lier grense i øst, Ringerike og Krødsherad i nord. I Modum Nord er det flere mye benyttede turområder, lett tilgjengelige og nær bebyggelse. Holleia er det dominerende området.

Nord i Modum vest for Holleiaskogene ligger bygdene Sysle, Snarum og Kløftefoss langs Snarumselva før kommunedelet mot Krødsherad. Øst for Flannumsmarka og Holleia strekker Vikersund seg langs Tyrifjorden til Ruud og Drolsum. Elva Henåa (som kommer fra Holleia) er kommunedele mot Ringerike

Holleia, skogsområde med villmark og gamle setervoller

På tur mot Grønknuten

Holleia utgjør et om lag 450 kvadratkilometer stort skogkledd landskap. Det ligger mellom de store innsjøene Krøderen og Tyrifjorden, delvis i Modum, Krødsherad og Ringerike. Holleia beskrives som både et økonomisk viktig skogsareal og et lett tilgjengelig turområde som egner seg ypperlig til rekreasjon og friluftsliv

Holleia ble benyttet som utmarksbeite for buskapen til langt ut på 1900-tallet, og det har ligget et stort antall setre i området. På store setervoller valgte ofte nabogårder å samle sel og fjøs i små samfunn. Noen voller hadde fem til åtte brukere. Dette ga mer effektive drifteveier og tryggere somrer for budeier og unge hjelpere. Setrene i Holleia lå flere timers gange fra hjembygda, og selv om ukene på setra ofte beskrives i romantiske vendinger, kunne det være utrivelig i dårlig vær og skremmende med ubudne gjester

I tillegg til jakt og fiske har Holleia gitt folk i de tilstøtende bygdene anledning til matauke ved plukking av skogsbær og sopp. Store deler av Holleia ligger på mellom 200 og 400 meters høyde. Lavere deler har god jord og partier med kraftig granskog, andre deler har stedvis glissen furuskog på et tørt og tynt jordsmonn på grunnfjell. Noen partier er preget av lyngheier, bekkedaler og myrer. Det høyeste området 500 – 700 moh. kalles Høg-Holleia og inkluderer Grønknuten Naturreservat. Fra toppen av Grønknuten (681) skuer en utover Holleias utstrakte skogsområder, og i synsranden skimtes Norefjell, Krøderen og Tyrifjorden

Fra Snarum til Ukseaue og Sysletjern rundt

Sysletjern er ei lokal perle av et skogstjern helt sør i Holleia. At området lenge har vært attraktivt for moinger vises ved at det rundt tjernet er flere skogshytter, badeplasser og fortøyde robåter. Det går skogsbilvei til Sysletjern fra gamle Sysle stasjon. Vi velger allikevel å starte turen fra Snarumsiden, Like forbi Snarum sentrum tar vi inn høyre, krysser Krøderbanen og fortsetter bilveien til endepunkt ved Snarum Skytebane.

Sysletjern

Fra skyebanen er det blåmerket sti til Sysletjern. Første delen er kupert og krysser er par små myrområder. Vi passerer Vesle Sysletjern og når fram til (store) Sysletjern ved klopp hvor vi også får det lille tjernet Okseaue på venstre side av stien. Vi fortsetter rett nordover langs bredden av Sysletjern til stien vender østover. Vi krysser Tjuvåsen og kommer etter 1 km til stidele. Dette er «hovedstien» fra Sysle til Grønknuten. Vi tar til høyre i stidelet og får nå det smale tjernet Lorta på venstre side. Den blåmerkede skogsstien går rett sørover i lett terreng knappe 3 km til sørenden av Sysletjern som vi krysser på demning ved utløp

Vi følger nå umerket tømmervei på vestsiden av Sysletjern inntil sti tar oss videre til stikryss hvor vi passerte tidligere på dagen. Herfra samme vei tilbake til Snarum Skytebane. Turen er 10 km og går på gode merkede skogsstier det aller meste av veien

Fra Presterud om Arnestjern og rundt Langsjø

Langsjø er et begrep for løpsglade moinger, for her inne i skogene ved lange og smale Langsjø går det årlige «Langsjø-løpet». Det 18 km lange terrengløpet har Snarum som start og mål. Vår vandring til Langsjø har imidlertid Presterud på Drolsum-sida som utgangspunkt. For å komme seg til Presterud så tar vi inn fra RV 350 ved Rud Kirke og følger FV 2830 til veidele ved Aamodt. Herfra tar vi venstre og kjører vi til Finnerud Gård, hvor det er skiltet videre Presterud

Vår tur starter på sti vestover fra Østre Presterud. Stien passerer Arnestjern før den treffer på blå-merket tursti fra Sysle mot Bråtavollen og Grønknuten. Vi følger denne stien nordover forbi Kroktjern og over Sandungåsen før vi kommer ned til Langsjø en knapp kilometer før innløpsoset i nord. Her forlater vi den merkede løypa, krysser bekken og tar inn på god sti som fører oss over myr til hytta «Langsjøhvila». Herfra er det vel én kilometer på skogsbilvei inntil sti (høyre) over Brennåsen tilbake til Presterud.

Den store seterrunden i Holleia

Holleia ble til langt utpå 1900-tallet benyttet av gårdbrukere nord i Modum til setring. Bønder fra Snarum, Sysle, Hæhre, Kaggestad, Brunes og Drolsum samarbeidet om drifteveier og etablerte setergrender som igjen var delt inn i beiteteiger. Mange av setrene har blitt bevart, og noen benyttes i dag som fritidseiendommer

Gammel seter ved Gunnhusvollen

Vi starter seterrunden vår fra Hesjevollen. Adkomst via FV 280, Krøderveien, avkjøring høyre side ved Slettemoen industriområde like nord for Kløftefoss. Det er skogsbilvei (bom) videre vel 7 km til Hesjevollen (Hilsenvollen), hvor flere bygninger står. Det er blåmerket sti over Prestgårdsåsen, omlag 2 km, til Bråtavollen, hvor det opprinnelig var fem setre og hele fjorten bygninger hvorav fire fortsatt står

Etter å ha sett oss godt omkring , og forsøkt å tenke oss hvordan sommeren forløp her i gode gamle dager, tar vi inn på merket sti nord for Bråtavolltjern til vi møter skogsbilvei. Vi tar venstre og følger veien nordover vel to kilometer til Steinsvollen. To restaurerte seterbygninger står fortsatt og benyttes til fritidsformål På Steinsvollen er det også flere rødmalte små hytter som ble bygget som husvære til skogsarbeidere. Det kan passe å raste ved Steinsvollen

Vi skal videre til Gunnhusvollen, og det er merket løype forbi de to Silnakkentjerna. Turen er knappe 2 km fram til Gunnhusvollen, som var fellesseter for nabogårder på Snarum. Flere av de gamle bygningene står fortsatt, så her kan vi få et godt inntrykk av hvordan setrene var organisert i forhold til hverandre. Fra Gunnhusvollen følger vi merket sti tilbake til Hesjevollen

Langs sti og vei mellom Sørli og Steinsvollen

Sentralt i Holleia ligger den gamle skogmesterboligen «Sørli». Et par timers gange nordover ligger Steinsvollen, opprinnelig felles setervoll for Drolsumgårder, men senere «senter» for skogsdriften i Holleia.  Turistforeningen (DNT Ringerike) har merket flere løyper i området. Vi velger å kjøre fram til Sørli. Adkomst fra RV 350 på Drolsum hvor inn på FV 2830 Drolsumveien/Tonsveien til Aamodt. Videre inn på lokalvei forbi Finnerud Gård til Gravermoen. Herfra er det bomveg, Sørliveien, som vi følger omtrent fem kilometer til låst vegbom ved Sørlitjern. Her er det P-plass, og merket sti til Steinsvollen starter her

Vi passerer Sørli Gård, i dag kurs og feriesenter. Sørli var tidligere skogmesterbolig. Dette er en flott plass, lunt plassert i den sørvendte lia over Sørlitjern. Den blåmerkede stien følger skigarden på vestsiden av husene på Sørli. Første etappe går i slak motbakke før vi etter ei stund skimter Øyvannet under oss på venstre side. Stien fortsetter langsetter den vestvendte åsen vel to kilometer inntil vi kommer til Brunesvollen. Ingen hus står tilbake, men stien passerer tett inntil tydelige hustufter. Stien slynger seg opp en skråning vest for vollen før den flater ut og fortsetter rakt nordover. Vi passerer snart Totjerna (ikke synlig fra løypa) og fortsetter på god sti over Steinsvollåsen

Vel framme ved Steinsvollen har vi gjort unna vel seks kilometer. To seterbygninger står, og benyttes i dag som fritidsboliger. Fire nesten identiske rødmalte stuer ble reist til skogsarbeidere på 1960-tallet, men leies i dag ut på åremål

Etter solid rast på den fine setervollen er det tid for retur. Vi velger å følge tømmerveien tilbake til Sørli. Underveis passerer vi Bråtavolltjern etter knappe to kilometer og senere går veien langs Øyvannet. Ned siste bakken følger vi Knutsbekken hvor det har vært sagbruk under den lille fossen, og hvor demning og renner står

Spennende historier i hjertet av Holleia

Den rødmalte hytta «Slottet» ligger på ei grønn slette inntil Granavollelva der skogsbilveien fra Drolsum-sida (om Gravermoen og Sørli) møter skogsbilvei fra Nakkerud-sida (om Vesetrud). «Slottet» ligger geografisk midt i Holleia. Etter sigende så stammer hyttenavnet fra ei langt dårligere arbeidsbrakke, «Rasaball-slottet», benyttet av to røslige tømmerhuggere med tilnavnene «kongen» og «keiseren». For å komme inn til Slottet så er det enklest for oss å følge Sandumsveien og Styggedalsveien fra Nakkerud fram til vegbom 500 meter før Slottet. Når vi først har kommet hit inn i hjertet av Holleia, så er det spennende turmuligheter i fleng

Blekkentjern

Vi velger Slottet som utgangspunkt for rundtur om Nakkerudvollen. Turens første etappe går langs tømmervei som tar inn til høyre like nord for hytta. Tømmerveien ender etter 800 meter. Traktorvei fortsetter sørøstover til voll med skogshytte og gammel stall. Blant eldre skautravere kalles eiendommen fortsatt «Statenstugu» (etter eieren Statskog som hadde tømmerkjørere her), selv om det nå står Jørnsbu over døra. Vi tar inn på sti/hestevei nordøst for hytta, og følger denne slakt oppover inntil stien dreier mot nord. Vi skal rett øst til (østre) Blekkentjern. Kart og kompass vil være til god hjelp her, for vi må traske gjennom terrenget vel 300 meter før vi kommer inn på ny sti. Denne tar oss fram til ei lita tjærebredd tømmerhytte, «Tabu», som ligger like nord for Blekkentjern. Hytta som ble benyttet av lokale motstandsfolk under den tyske okkupasjonen, har fortsatt lemmer av stål foran dør og vinduer. Og den skal etter sigende ha dobbelt gulv, hvor våpen ble holdt skjult

Ei historie forteller at Milorg-gutta hadde hørt rykter om at tyske soldater skulle raide hytta. En av gutta tok med sin høygravide kone. Før tyskerne ankom gjømte nordmennene seg, og kona la seg til å bælje inne i hytta. Når tyskerne kom gjorde de sporenstreks vendereis og forlot området ved Blekkentjern.

Fra «Tabu» følger vi svak sti rett øst over myr og over kort rygg til vi etter 500 meter kommer inn i dalsøkk hvor sti fører oss inn på gammel traktorvei. Vi følger denne til hytta «Robu». Det går tømmervei hit. Vi følger veien til tydelig blåmerket sti krysser veien. Dette er turstien som kommer fra Lutevollen i øst, og som skal lede oss omlag 2 km til Nakkerudvollen i vest

Nakkerudvolen

Nakkerudvollen ligger koselig til i ei sørvendt helling. Mye av vollen er dessverre i ferd med å gro igjen, men den opprinnelige setra og fjøset står fortsatt tilbake, og den slitte inngangsdøra på setra bærer mang en besøkendes signatur. Det ryktes av denne setra hadde stor tiltrekningskraft på skogsarbeidere, uten at vi skal begi oss inn på å analysere hvorfor.

Fra Hesjevollen om Gunnhusvollen og Kartås til Grønknuten

Grønknuten Naturreservat ligger nord i Holleia der skogen strekker seg til 700 meter- koten. Området kalles også «Høg-Holleia», og reservatet ligger delvis i Modum og delvis i Ringerike. Selve Grønknuten er grensepunkt mellom de to kommunene. Flere turstier har kollen som mål, og stier fra Sysle/Snarum, Krøderen, Tyristrand og Soknedalen møtes på eller like under Grønknuten. Verneområdet er på 10 400 dekar og fomålet er å ta vare på et lite berørt høytliggende barskogområde

Vi velger Hesjevollen som utgangspunkt for vår tur. Adkomst via FV 280, Krøderveien, avkjøring høyre side ved Slettemoen industriområde like nord for Kløftefoss. Det er skogsbilvei (bom) videre vel 7 km til Hesjevollen hvor P-mulighet og merket sti mot Grønknuten. Vi tar inn på sti 200 m forbi vollen der vi krysser Dritadalselva og gåer nordover til Gunnhusvollen. Vår sti fortsetter nordover og kommer etter vel 1 km til stidele, hvor tilføringssti kommer innpå fra Steinsvollen. Vi forsetter nordover og kommer etter nok 1 km til Kartås hvor tuft etter gammel brannvakt. Stien går gennom lettgått område med skrinn skog før ned i bekkedal og opp til DNT’s ubetjente «Grønnknutkoia»

Her vender stien mot sørøst over myrområde før Svarttjern. Herfra bratt opp gjennom granskog til toppen på 681 m. Det er tid for rast etter nesten 6 km vandring. Tilbaketuren kan gjøres samme vei vi kom, eller vi kan følge sti ned i Styggedalen til snuplass for tømmervei. Her kan vi krysse Styggedalselva på bru og følge traktorvei opp til bekk. Det går umerket sti sørover langs bekken på vestsiden av Kvitåsen. Stien blir etterhvert bedre og vi skjønner at vi nå følger gammel hestevei fram til Steinstjern. Her kommer vi inn på tømmervei til Steinsvollen. Herfra er det merket sti om Silnakka- tjernene tilbake til Gunnhusvollen og Hesjevollen. Turen er en solid dagsetappe på omlag 13 km gjennom variert og litt krevene terreng

Vår på Steinsvollen

Langs seterveien til «Abelone»

En tur-klassiker nord i Modum er å følge seterveien til «Abelone», O-lagshytta i Flannumsmarka. Kommer det snø så kjøres det skiløype langs Seterveien, så turen kan gjøres både sommer og vinter.

Vårt startpunkt er skytebanen på Flannum. Adkomst fra FV 2826, Torsbyveien, ved Flannum Gård, og følg skiltet stikkvei skytebanen hvor parkering. Omlag 100 m tilbake langs veien stikker merket løype inn til venstre. Følg blåmerkingen, Underveis passeres Moltemyrmoen og Lønjakleivåsen før du kommer til Månen, hvor stien krysser tømmervei før bratt opp over Seteråsen og ned til «Abelone». Tilbaketuren legges langs tømmervei forbi Fugleleikåsen. Turen er småkupert, og omlag 10 km lang

Gjennom Morudskogen, Sæteråsen og Dypingdal

I skogen bak Morud Bruk var det fra århundreskiftet 1900 fram til 1950 gruvedrift etter mineralene magnesitt og serpentin. Førstnevnte ble brukt til å lage kleberstein til bruk i smelteovner, mens sepentinen (som er et vakkert mineral i grønnskjatteringer) ble brukt til fremstilling av dekorative steinheller. Vest for Dypingdalen ligger Sæteråsen hvor iherdige lokalentusiaster har bygget et solid og flott utsiktstårn på toppen

Tårnet på Sæteråsen

Vi starter vår tur fra Gubberud, der skogbilvei tar inn venstre fra FV 280, Krødernveien. Vi krysser veien og følger Gamle Hallingdalsvei nordover til Morud Bruk hvor Sitiftelsen Modum Blaafarveværk har sin administrasjon, sine arkiver og sitt lager. Her tar vi til høyre, passerer grind og følger den tidligere «malmveien». Etter passering av Svarttjern tar merket sti av på venstre side og følger åsryggen til topps på den 350 meter høye Sæteråsen. Det er omlag 2,5 km hit

Det er bratt ned fra Sæteråsen til steinbruddene i Dypingdalen. Interessant å se seg om i området før vi følger vei (hvor det har vært jernbane trukket av hest til Morud Bruk) forbi det mørke skogstjernet Dypingen. I sørenden tar vi inn på sti/tømmervei forbi Vrangen. Fra enden av Vrangen er det 300 m fram til skogsbilvei. Her tar vi til høyre og følger veien tilbake til Gubberud. Turen er omlag 10 km lang.

På snøføre fra Kløftefoss til Damtjern

På vinterstid brøytes det fra (P) Kløftefoss Samfunnshus til den lille grenda. Mohyttene. Som regel holdest også den videre skogsbilveien brøytet forbi Damtjern og opp lia til veidele Lysevannet/Villsamen. Turen fram til Damtjern følges gjennom fin vinterskog. Omlag 7 km T/R Kløftefoss – Damtjern. Om en vil legge inn 3 km ekstra og 150 høyde meter til det foran nevnte veidelet, så styrker dette både kondisjon og muskler.

Forbi Damtjern, Kløftefoss

Rundtur om Kaggefoss og Bjørnetangen

Med Holemoen Idrettsplass på Sysle som utgangspunkt kan en variert og spennende rundtur (8 – 10 km) om Kaggefoss, Bøen og Bjørnetangen gjøres. Vi følger Kaggefoss-veien til lite platå med sikret utsiktspunkt mot Kaggefossen. Er det stor vannføring betrakter vi fossen herfra før vi følger veien over demingen til motsatt side av Snarumselva. Er vannføringen mindre kan sti fra platået følges (delvis i trapp) ned til bunnen av fossen. Der vender hestevei sørover til veien deler seg. Vi tar til høyre over hengebru ved Kista til motsatt side av elva. Herfra sti opp igen til Kaggefossveien.

Kaggefoss

Videre omlag 200 m til tømmervei tar inn til høyre. Vi følger denne forbi Krogsrud til den nedlagte gamleskolen på Bøen. Her kommer inn på FV 2840, Bøenveien/Sysleveien som vi følger over brua på Bjørnetangen. Vi fortsetter langs bilveien fram til boligfelt, hvor vi tar inn høyre og fortsetter på veien mot Gåsevja. Ved garasjeanlegg stikker det inn traktorvei som kan følges tilbake til Holemoen Idrettsplass. Turen (untatt sløyfa nedom bunnen av fossen) kan gjennomføres både sommer og vinter

Rundtur fra Holemoen om Kaggestad og Skinstad

Holemoen Idrettsplass på Sysle er et bra utgangspunkt for flere turer nord i Modum. På denne turen følger vi sti inn sør for fotballbanen og fortsetter forbi gapahuk til enebolig i skogbrynet. Herfra er det merket sti ned forbi den gamle hoppbakken «Tangenbakken» til Gråbekken som passeres på bru.

Gråbekken ved Kaggestad

Stien videre går skrått oppover og forbi tuftene etter husmannsplassene Moen (Kæggestamo’n) og Dalen (Kæggestadæl’n) før vi krysser gjerde og kommer inn på gammel gårdsvei. Veien er merket over tunet på Kaggestad Gård mot Modum Bad. Like før bebyggelsen på Badet tar vi venstre og litt senere høyre, og følger treningsløype til travebanen på Kaggestadmoen.

Travtrening på Kaggestadmoemn

Vi forsetter på fortau langs Badeveien til vegkryss. her tar vi inn på Skinstadveien som vi følger 2 km til Hære. Herfra er det gang /sykkelvei til innkjøring til Holemoen. Rundturen er omlag 6 km.

Tur over Vinåsen og Langsrudåsen til Ruud

Et flott, men uforjent lite besøkt turområde nord for Vikersund er skogsterrenget mellom RV350, Ringeriksveien, og FV 2826, Torsbyveien. Området har flere gode stier og tømmerveier, og det er framfor alt lett tilgjengelig. Det ligger vel til rette for en 7 – 8 km rundtur der siste etappe følger lite trafikkert lokalvei. Vi legger turstart og mål til Kongsrud grendehus, like nord for Hatlekrysset vi følger FV 287, Krøderveien, de første 500 m til innkjøring venstre side til grendehuset

På tur i Vinåsen

Vi krysser Krøderveien, går 50 m, tilbake og følger gårdsveien til Slottet. Kort stykke på traktorvei før møte med gårdsveien til (vestre) Vinåsen. Vi tar til høyre og etter 100 m tar sti (opp lita kneik) på venstre side. Vi følger umerket tydelig sti nordover gjennom småkupert furuskog til kryssing av traktorvei. Stien fortsetter nordover Østengåsen og senere Langsrudåsen fram til FV 2826 ved Finnsrud steinbrudd

Novemberskog i Vinåsen

På tilbaketuren velger vi å følge Torsbyveien. En landlig og fin tur langs lite trafikkert vei forbi gårdene Finnsrud, Torsby, Flannum og Åsmundrud. Hele turen er omlag 7 km lang

Over Tonsåsen til Syvertsmyr, Svarterud og Hestebråten

Tonsåsen er den nærmeste åsen sett mot vest fra Rud Kirke. Den strekker seg nordover fra Finnsrud i sør til Ton i nord. Området er lett tilgjengelig og danner inngangsport til Flannumsmarka og den sørlige delen av Holleia. Vi velger å starte turen inn i Tonsåsen fra lita slette på høyre side av Torsbyveien (like før steinbrudd) vel 500 meter etter vegkrysset på Rud

Over Tonsåsen

Her følger vi sti langs gjerdet mot steinbrudd til vi kommer inn på løype mellom Langsrud og Hestebråten. Underveis passerer vi restene etter gammelt branntårn. Stien over Tonsåsen er tydelig og lettgått. Etter vel to kilometer kommer vi fram til traktorvei, Syversmyrveien, og vi skimter husene ved Hestebråten mellom trærne på motsatt side av veien. Vi tar til venstre og følger tømmervei (Syversmyrveien) 3 km til endepunkt. Her er en liten sti-anviser til Svarterud.

Sauer på Svarterud

Vi følger sti fram til grind til enga på Svarterud. Plassen er ikke lenger bebodd, men flere bygninger står fortsatt. Vi fortsetter turen vår tilbake langs Svarterudveien til denne møter veien inn til Hestebråten. Vi skal til høyre og følger Hestebråteveien til snauhogst like før Syversbråten. Her tar sti av mot sør, og etter 200 meter er vi igjen tilbake til Syvertsmyrveien. Vi har nå 2 km samme vei tilbake over Tonsåsen til turens startpunkt

Vintervandring gård-i-mellom på Drolsum

Drolsum er landbruksbygd med flere vinteråpne lokalveier. Med start fra Rud Kirke eller Idrettsplassen følg Tonsveien forbi Øderud og Aamodt gårdene til kommunedelet mot Ringerike. Her skifter veien navn til Solumveien. Denne følges til Solum gård, hvor vi tar til høyre og følger Parken til Kølabånn og tilbake til Modum. Her krysser vi RV 350 og følger Fjellsåsen til møte med Åsveien. Her tar vi nok en gang til høyre og krysser igjen RV 350 og kommer inn på Hellumveien. Denne fører oss tilbake til Øderud, Tonsveien, Idrettsplassen og Rud Kirke. Turen er omlag 8 km. Husk å sko deg med tanke på glatte partier, og si fra hvor du legger turen.

Drolsumkyr på fjøslufting

Rundtur på vinterføre nord og vest i Vikersund

Vikersund stasjon er et fint utgangspunkt for variert tur i Vikersunds nærmiljø. Følg gangveien langs Tyrifjorden og kryss over jernbanen og følg Sandgata til like før vanntårnet på Borgenhovet. Kryss over (tråkket sti) til Vinåsen og gjennom «Slottet» til Krøderveien. Kryss denne og følg lokal vei forbi Svenskerud til Svarverud. Videre på Grøterudveien forbi Råen. Kort stykke langs Badeveien før inn på Løkkeveien til Hovdehagen. Herfra kort ned til planovergang til Vikersund stasjon. Turen er omlag 6 km. Sko deg med tanke på at deler av veien kan være glatt, og si alltid fra hvor du har tenkt deg

Vintervakkert langs Strandpromenaden, Vikersund

Til gammel grend og Deadwood City på Kløftefoss

Kløftefoss er Modums nordligste bygd. Bak husklyngen inntil Krøderveien ligger den en gang travle Kløftefoss stasjon, og bak stasjonen ligger samfunnshus, ballslette og en liten western by. Nede ved Snarumselva er det flere gårdsbruk og litt gjømt inne i skogen bor det fortsatt flere familier. Kløftefoss har spennende historie, først og fremst basert på skog og tømmerdrift. På første del av 1900-tallet var mer enn 200 mann knyttet til transport av tømmer fra Holleia, bearbeiding av trelast og opplasting av tømmer på Kløftefoss stasjon. I tillegg var det tresliperi nede ved Snarumselva. Sliperiet hadde heisanordning opp til furumoen hvor det var pakkhus med sidespor til Kløftefoss stasjon. Et annet sidespor hentet torv til brensel fra Torvmyr

I dag Jernbanemuseum

Samfunnshuset, avkjøring fra FV 280, Krødernveien, er et bra utgangspunkt for tur på Kløftefoss. Vi krysser Krødernveien og tar inn til venstre på villavei bak boligfelt. I enden av veien forsetter vi på god sti over furumo til stikryss. Vi skal rett fram og bratt ned ridevei til vi kommer inn på gammel gårdsvei til det fraflyttede småbruket Lasletta.  Plassen ligger vakkert til på lite platå over Snarumselva. Vi følger veien gjennom tunet og kommer inn på sti, og senere traktorvei til Flatli. Dette gardsbruket ligger utpå ei stor slette hvor det fortsatt beiter husdyr sommeren gjennom.  Vi følger vei til enden av jordet, hvor vi passerer gjerde og følger sti til det neste bruket, Øyvolla.  Igjen kommer vi inn på gårdsvei som vi følger fram til Struterud

Her tar vi til venstre og går forbi fellesbeitet. I enden av beitefeltet tar vi til høyre og følger adkomstvei til den nedlagte husmannsplassen Kvernrud. Herfra følger vi sti opp kort, men bratt bakke til lyngmo. Vi følger nå traktorvei rett nordover inntil vi kommer inn på Flatliveien. Denne tar oss opp lang slak bakke på østsida at Torvmyr til tidligere Nordre Snarum skole (nå bolighus). Her skal vi krysse Krøderveien og Krøderbanen. Vel over bilvei og jernbanespor så følger vi tømmervei til denne deler seg og sti tar inn til venstre over furumo til Deadwood City, western-landsbyen på Kløftefoss

Sommerlek i Deadwood City

Dette er en kuriositet av en bebyggelse hvor det på sommertid bor familier som kler seg opp i full cowboymundur og leker seg gjennom noen morsommer ferieuker

%d bloggere liker dette: