Holleia sør

Holleia, skogsområde med villmark og gamle setervoller

På tur mot Grønknuten

Holleia utgjør et om lag 450 kvadratkilometer stort skogkledd landskap. Det ligger mellom de store innsjøene Krøderen og Tyrifjorden, delvis i Modum, Krødsherad og Ringerike. Holleia beskrives som både et økonomisk viktig skogsareal og et lett tilgjengelig turområde som egner seg ypperlig til rekreasjon og friluftsliv

Holleia ble benyttet som utmarksbeite for buskapen til langt ut på 1900-tallet, og det har ligget et stort antall setre i området. På store setervoller valgte ofte nabogårder å samle sel og fjøs i små samfunn. Noen voller hadde fem til åtte brukere. Dette ga mer effektive drifteveier og tryggere somrer for budeier og unge hjelpere. Setrene i Holleia lå flere timers gange fra hjembygda, og selv om ukene på setra ofte beskrives i romantiske vendinger, kunne det være utrivelig i dårlig vær og skremmende med ubudne gjester

I tillegg til jakt og fiske har Holleia gitt folk i de tilstøtende bygdene anledning til matauke ved plukking av skogsbær og sopp. Store deler av Holleia ligger på mellom 200 og 400 meters høyde. Lavere deler har god jord og partier med kraftig granskog, andre deler har stedvis glissen furuskog på et tørt og tynt jordsmonn på grunnfjell. Noen partier er preget av lyngheier, bekkedaler og myrer. Det høyeste området 500 – 700 moh. kalles Høg-Holleia og inkluderer Grønknuten Naturreservat. Fra toppen av Grønknuten (681) skuer en utover Holleias utstrakte skogsområder, og i synsranden skimtes Norefjell, Krøderen og Tyrifjorden

Turtips i Holleia sør

Fra Snarum til Sysletjern

Sysletjern er ei lokal perle av et skogstjern helt sør i Holleia. At området lenge har vært attraktivt for moinger vises ved at det rundt tjernet er flere skogshytter, badeplasser og fortøyde robåter. Det går skogsbilvei til Sysletjern fra gamle Sysle stasjon. Vi velger allikevel å starte turen fra Snarumsiden, Like forbi Snarum sentrum tar vi inn høyre, krysser Krøderbanen og fortsetter bilveien til endepunkt ved Snarum Skytebane.

Sysletjern

Fra skyebanen er det blåmerket sti til Sysletjern. Første delen er kupert og krysser er par små myrområder. Vi passerer Vesle Sysletjern og når fram til (store) Sysletjern ved klopp hvor vi også får det lille tjernet Okseaue på venstre side av stien. Vi fortsetter rett nordover langs bredden av Sysletjern til stien vender østover. Vi krysser Tjuvåsen og kommer etter 1 km til stidele. Dette er «hovedstien» fra Sysle til Grønknuten. Vi tar til høyre i stidelet og får nå det smale tjernet Lorta på venstre side. Den blåmerkede skogsstien går rett sørover i lett terreng knappe 3 km til sørenden av Sysletjern som vi krysser på demning ved utløp

Vi følger nå umerket tømmervei på vestsiden av Sysletjern inntil sti tar oss videre til stikryss hvor vi passerte tidligere på dagen. Herfra samme vei tilbake til Snarum Skytebane. Turen 10 km og går på gode merkede skogsstier det aller meste av veien

Rundtur fra Presterud om Langsjø

Langsjø er et begrep for løpsglade moinger, for her inne i skogene ved lange og smale Langsjø går det årlige «Langsjø-løpet». Det 18 km lange terrengløpet har Snarum som start og mål. Vår vandring til Langsjø har imidlertid Presterud på Drolsum-sida som utgangspunkt. For å komme seg til Presterud så tar vi inn fra RV 350 ved Rud Kirke og følger FV 2830 til veidele ved Aamodt. Herfra tar vi venstre og kjører vi til Finnerud Gård, hvor det er skiltet videre Presterud

Vår tur starter på sti vestover fra Østre Presterud. Stien passerer Arnetjern før den treffer på blå-merket tursti fra Sysle mot Bråtavollen og Grønknuten. Vi følger denne stien nordover forbi Kroktjern og over Sandungåsen før vi kommer ned til Langsjø en knapp kilometer før innløpsoset i nord. Her forlater vi den merkede løypa, krysser bekken og tar inn på god sti som fører oss over myr til Langsjøhytta. Herfra er det vel én kilometer på skogsbilvei inntil sti (høyre) over Brennåsen tilbake til Presterud.

Den store seterrunden i Holleia

Holleia ble til langt utpå 1900-tallet benyttet av gårdbrukere nord i Modum til setring. Bønder fra henholdsvis Snarum, Sysle, Hæhre, Kaggestad, Brunes og Drolsum hadde samarbeidet om drifteveier og etablert setergrender som igjen var delt inn i beiteteiger. Mange av setrene har blitt bevart, og noen benyttes i dag som fritidseiendommer

Gammel seter

Vi starter seterrunden vår fra Hesjevollen. Adkomst via FV 280, Krøderveien, avkjøring høyre side ved Slettemoen industriområde like nord for Kløftefoss. Det er skogsbilvei (bom) videre vel 7 km til Hesjevollen (Hilsenvollen), hvor flere bygninger står. Det er blåmerket sti over Prestgårdsåsen, omlag 2 km, til Bråtavollen, hvor det opprinnelig var fem setre og hele fjorten bygninger hvorav fire fortsatt står

Etter å ha sett oss godt omkring , og forsøkt å tenke oss hvordan sommeren forløp her i gode gamle dager, tar vi inn på merket sti nord for Bråtavolltjern til vi møter skogsbilvei. Vi tar venstre og følger veien nordover vel to kilometer til Steinsvollen. To restaurerte seterbygninger står fortsatt og benyttes til fritidsformål På Steinsvollen er det også flere rødmalte små hytter som ble bygget som husvære til skogsarbeidere. Det kan passe å raste ved Steinsvollen

Vi skal videre til Gunnhusvollen, og det er merket løype forbi de to Silnakkentjerna. Turen er knappe 2 km fram til Gunnhusvollen, som var fellesseter for nabogårder på Snarum. Flere av de gamle bygningene står fortsatt, så her kan vi få et godt inntrykk av hvordan setrene var organisert i forhold til hverandre. Fra Gunnhusvollen følger vi merket sti tilbake til Hesjevollen

Langs sti og vei mellom Sørli og Steinsvollen

Sentralt i Holleia ligger den gamle skogmester-boligen Sørli. Et par timers gange nordover ligger Steinsvollen, opprinnelig gammel felles setervoll for Drolsumgårder, men senere «senter» for skogsdriften i Holleia.  Turistforeningen (DNT Ringerike) har merket flere løyper i området. Vi velger å kjøre fram til Sørli. Adkomst fra RV 350 på Drolsum hvor inn på FV 2830 Drolsumveien/Tonsveien til Aamodt. Videre inn på lokalvei forbi Finnerud Gård til Gravermoen. Herfra er det bomveg, Sørliveien, som vi følger omtrent fem kilometer til låst vegbom ved Sørlitjern. Her er det P-plass, og merket sti til Steinsvollen starter her

Vi passerer Sørli Gård, i dag kurs og feriesenter. Sørli var tidligere skogmesterbolig. Dette er en flott plass, lunt plassert i den sørvendte lia over Sørlitjern. Den blåmerkede stien følger skigarden på vestsiden av husene på Sørli. Første etappe går i slak motbakke før vi etter ei stund skimter Øyvannet under oss på venstre side. Stien fortsetter langsetter den vestvendte åsen vel to kilometer inntil vi kommer til Brunesvollen. Ingen hus står tilbake, men stien passerer tett inntil tydelig hustufter. Stien slynger seg opp en skråning vest for vollen før den flater ut og fortsetter rakt nordover. Vi passerer snart Totjerna (ikke synlig fra løypa) og fortsetter på god sti over Steinsvollåsen

Vel framme ved Steinsvollen har vi gjort unna vel seks kilometer. To seterbygninger står, og benyttes i dag som fritidsboliger. Fire nesten identiske rødmalte stuer ble reist til skogsarbeidere på 1960-tallet, men leies i dag ut på åremål

Etter solid rast på den fine setervollen er det tid for retur. Vi velger å følge tømmerveien tilbake til Sørli. Underveis passerer vi Bråtavolltjern etter knappe to kilometer og senere går veien langs Øyvannet. Ned siste bakken følger vi Knutsbekken hvor det har vært sagbruk under den lille fossen, og hvor demning og renner står.

Fra Hesjevollen til Grønknuten

Grønknuten Naturreservat ligger nord i Holleia der skogen strekker seg til 700 meter- koten. Området kalles også «Høg-Holleia», og reservatet ligger delvis i Modum og delvis i Ringerike. Selve Grønknuten er grensepunkt mellom de to kommunene. Flere turstier har kollen som mål, og stier fra Sysle/Snarum, Krøderen, Tyristrand og Soknedalen møtes på eller like under Grønknuten. Verneområdet er på 10 400 dekar og fomålet er å ta vare på et lite berørt høytliggende barskogområde

Vi velger Hesjevollen som utgangspunkt for vår tur. Adkomst via FV 280, Krøderveien, avkjøring høyre side ved Slettemoen industriområde like nord for Kløftefoss. Det er skogsbilvei (bom) videre vel 7 km til Hesjevollen hvor P-mulighet og merket sti mot Grønknuten. Vi tar inn på sti 200 m forbi vollen der vi krysser Dritadalselva og gåer nordover til Gunnhusvollen. Vår sti fortsetter nordover og kommer etter vel 1 km til stidele, hvor tilføringssti kommer innpå fra Steinsvollen. Vi forsetter nordover og kommer etter nok 1 km til Kartås hvor tuft etter gammel brannvakt. Stien går gennom lettgått område med skrinn skog før ned i bekkedal og opp til DNT’s ubetjente «Grønnknutkoia»

Her vender stien mot sørøst over myrområde før Svarttjern. Herfra bratt opp gjennom granskog til toppen på 681 m. Det er tid for rast etter nesten 6 km vandring. Tilbaketuren kan gjøres samme vei vi kom, eller vi kan følge sti ned i Styggedalen til snuplass for tømmervei. Her kan vi krysse Styggedalselva på bru og følge traktorvei opp til bekk. Det går umerket sti sørover langs bekken på vestsiden av Kvitåsen. Stien blir etterhvert bedre og vi skjønner at vi nå følger gammel hestevei fram til Steinstjern. Her kommer vi inn på tømmervei til Steinsvollen. Herfra er det merket sti om Silnakka- tjernene tilbake til Gunnhusvollen og Hesjevollen

Steinsvollen

Turen er en solid dagsetappe på omlag 13 km gjennom variert og litt krevene terreng

Langs seterveien til «Abelone»

En tur-klassiker nord i Modum er å følge seterveien til «Abelone», O-lagshytta i Flannumsmarka. Kommer det snø så kjøres det skiløype langs Seterveien, så turen kan gjøres både sommer og vinter.

Vårt startpunkt er skytebanen på Flannum. Adkomst fra FV 2826, Torsbyveien, ved Flannum Gård, og følg skiltet stikkvei skytebanen hvor parkering. Omlag 100 m tilbake langs veien stikker merket løype inn til venstre. Følg blåmerkingen, Underveis passeres Moltemyrmoen og Lønjakleivåsen før du kommer til Månen, hvor stien krysser tømmervei før bratt opp over Seteråsen og ned til «Abelone». Tilbaketuren legges langs tømmervei forbi Fugleleikåsen. Turen er småkupert, og omlag 10 km lang

Til Sæteråsen og Dypingdalen på Morud

I skogen bak Morud Bruk var det fra århundreskiftet 1900 fram til 1950 gruvedrift etter mineralene magnesitt og serpentin. Førstnevnte ble brukt til å lage kleberstein til bruk i smelteovner, mens sepentinen (som er et vakkert mineral i grønnskjatteringer) ble brukt til fremstilling av dekorative steinheller. Vest for Dypingdalen ligger Sæteråsen hvor iherdige lokalentusiaster har bygget et solid og flott utsiktstårn på toppen

Tårnet på Sæteråsen

Vi starter vår tur fra Gubberud, der skogbilvei tar inn venstre fra FV 280, Krødernveien. Vi krysser veien og følger Gamle Hallingdalsvei nordover til Morud Bruk hvor Sitiftelsen Modum Blaafarveværk har sin administrasjon, sine arkiver og sitt lager. Her tar vi til høyre, passerer grind og følger den tidligere «malmveien». Etter passering av Svarttjern tar merket sti av på venstre side og følger åsryggen til topps på den 350 meter høye Sæteråsen. Det er omlag 2,5 km hit

Det er bratt ned fra Sæteråsen til steinbruddene i Dypingdalen. Interessant å se seg om i området før vi følger vei (hvor det har vært jernbane trukket av hest til Morud Bruk) forbi det mørke skogstjernet Dypingen. I sørenden tar vi inn på sti/tømmervei forbi Vrangen. Fra enden av Vrangen er det 300 m fram til skogsbilvei. Her tar vi til høyre og følger veien tilbake til Gubberud. Turen er omlag 10 km lang.

På snøføre fra Kløftefoss til Damtjern

På vinterstid brøytes det fra (P) Kløftefoss Samfunnshus til den lille grenda. Mohyttene. Som regel holdest også den videre skogsbilveien brøytet forbi Damtjern og opp lia til veidele Lysevannet/Villsamen. Turen fram til Damtjern følges gjennom fin vinterskog. Omlag 7 km T/R Kløftefoss – Damtjern. Om en vil legge inn 3 km ekstra og 150 høyde meter til det foran nevnte veidelet, så styrker dette både kondisjon og muskler.

Forbi Damtjern, Kløftefoss

%d bloggere like this: