Buskerud

Navnet Buskerud ble inntil 2020 knyttet til fylket som i dag utgjør den vestlige delen av regionen (fylket) Viken. Det geografiske området mellom Drammensfjorden og Hardangervidda ble i 1679 gitt navnet Buskerud Amt og i 1919 ble amtet til Buskerud Fylke. Det de færreste vet er at navnet er hentet fra en gammel storgård sør i Modum. Skriftlige kilder viser at det siden 1100-tallet har vært drevet jordbruk der Buskerud Gård i dag ligger. Og det verdifulle fisket i storelva øst for gården har vært knyttet til både Konge og Kirke. Laksefisket under Døvikfossen omtales første gang allerede i 1162 da Kong Haaon II gjorde hevd på laksefisket.

Fra midten av 1300-tallet og fram til Reformasjonen i Norge i 1537 var Den Katolske Kirken den dominerende landeieren i Norge. Dette gjaldt også den før nevnte storgården sør i Modum. Eiendommen hørte til Kirken ved biskopen i Hamar, som i sin tur var undelagt Erkebiskopen i Nidaros. Som kirkegods bar gården navnet Biscopruth.

Når Kongen (i Danmark-Norge) ved Reformasjonen overtok Kirkens landeiendommer overtok Kongens embetsmenn samtidig Biscopruth i Modum. Navnet på storgården ble ved Kongens overtakelse endret til Buskerud, og med overtakelsen fulgte gårdens rettigheter til gruvedrift, tømmer, fløtingselver, fosser, sagbruk og fiske. Kongens fogdens flyttet inn på Buskerud Gård. Senere fulgte 15 fogder som «regjerte» fra Buskerud

Dette bildet har et tomt alt-attributt, og filnavnet er dsc_0008.jpg
Buskerud Gårds hovedbygning

De første årene bestod Buskerud Fogderi av prestegjeldene Modum og Sigdal, som fra opprettelsen i andre halvdel av 1500-tallet og fram til 1960 også inbefattet Krødsherad. Til sammen dekker dette området mer enn 1700 kvadratkilometer, eller omlag fire ganger Oslo kommunes areal. I perioder var også deler av Eker og nedre del av Hallingdalen underlagt «futen» på Buskerud Fogdgård

Etter tiden som embedsgård for Kongen ble gården solgt til private, og i 1762 kjøpte høysterettsdommer Peter Collett «Buskerud Hovedgård», fortsatt med en rekke skattemessige privilegier, med to kirker, fiskerettighetene i Døvikfossen, et dusin sagbruk, 40 husmenn og flere enn 400 mennesker tilknyttet gårdsdriften.

Gårdens hovedbygning ble reist av Collettfamilien på sent 1700-tall, og den står fortsatt som et symbol på svunnen storhet. Gården huser i dag Buskerud Videregående Skole.

%d bloggere liker dette: