Modumtur.com

Tur-tips i Modum

Fotturer gjennom vakker natur, med kultur og historie

MODUM – friluftskommune og idrettsbygd, sentralt beliggende mellom østlandsbyene Drammen, Kongsberg og Hønefoss

Historie Tur oversikt

Modum-Øst Modum-Nord Modum-Midt Modum-Sør Modum-Vest

Utsikt fra Øståsen mot kommunesenteret Vikersund

Innbyggere i Modum er heldige og har spennende natur og lokale kulturminner tett inn på seg. Modum kommune ligger drøye tre mil nord for Drammen, ved utløpet av Tyrifjorden, der Drammenselva starter. Ytterligere to store elver møtes på sin ville ferd gjennom Modum; Snarumselva fra Krøderen og Hallingdal og Simoa fra Soneren og Eggedalsfjella. Skogkledde elvedaler, vakre innsjører, heftige stryk og flere fosser preger naturen. Og navnet Modum, som i vikingtid kaltes for «Mod», henviser nettopp til stor elv

Modum kommune dekker et areal på 515 km2, det aller meste er skogkledd terreng. Modum grenser mot Ringerike og Krødsherad i nord, Hole og Lier i øst, Eiker og Drammen i sør og Sigdal i vest. Finnemarka og Holleia er populære utfartsområder med verdifull kulturhistorie og vakker natur; begge områdene har mye av arealene sine innenfor Modum kommune.

Modum har seks naturreservater; Finnemarka og Grønknuten er begge to store barskog-reservater i grenseområdene mot Lier og Ringerike, mens Dokkene, Ramfoss, Høgtidsåsen / Svartfjell og Mastedalen er fire mindre, men spesielle reservater, alle vest for Snarumselva. Ved Ullhaugtoppen på Furetangen på Øst Modum er det et fredet naturminne, og siden 1954 så har den sørlige del av Tyrifjorden og hele Bergsjø vært definert som et dyrefredningsområde, primært med tanke på å ta vare et rikt og variert fugleliv. Modum har også et stort antall fredede kulturminner.

Spor etter de første menneskene på Modum finnes langs øvre del av Drammenselva; helleristningene ved Geithusfoss og Kattfoss viser at fangstfolk jaktet elg her allerede for 6000 år siden, og gravrøyser fra bronsealderen viser at det bodde folk langs «storelva» for 3000 år siden. Innover moreneryggene og furumoene, som strekker seg fra sør til nord i kommunen, finnes kullgroper og jernvinner flere steder. Dette viser at folk har livnært seg på Modum også i tiden omkring Kristi fødsel. Under Vikingtiden så var Modum et grenseområde mellom småkongerikene på Østlandet. Den første kirken, Vike Kirke, ble bygget i omkring år 1200, mens Heggen Kirke kom til noen tiår senere

Heggen Kirke fra 800-tallet

Modum Kommune har en stolt industrihistorie der virksomheter har hatt betydelig nasjonal betydning. Fra 1600-tallet var det gruvedrift etter kobber og jern. Senere fant man det strategisk vilktige koboltet, og Det Kongelige Modumske Blaafarveværk ble etablert for framstilling av det kostlige blå fargepigmentet. På 1840-tallet var fler enn 1200 arbeidere bare ved selve gruvedriften. Bedriften ble tidlig kjent langt utenfor landets grenser og ga Danmark-Norge og senere Norge store eksportinntekter. Blaafarveværket ble drevet i vel 120 år, og var i flere perioder Norges største bergverk. Med sine store skogsarealer har allikevel treforedlingen preget bygda i århundrer. Papirindustrien var lenge av de største i Norge, mens kommunen dag huser verdens største massivtre-bedrift, en framtidsrettet miljøsatsing